Hopp til innhold

Stefan Stambolov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan Stambolov
Født31. januar 1854
Veliko Tarnovo, Det osmanske rike i dagens Bulgaria
Død6. juli 1895 (41 år)
Sofia, Bulgaria
BeskjeftigelseStatsmann, poet
Embete
  • Medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (1st Regular National Assembly of Bulgaria)
  • Bulgarias statsminister (1887 (etter den julianske kalenderen) – 1894 (etter den julianske kalenderen))
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (2nd Regular National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (4th Regular National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (5th Regular National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (6th Regular National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (7th Regular National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (3rd Grand National Assembly of Bulgaria)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (4th Grand National Assembly of Bulgaria) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeologisk seminar i Odessa
PartiPeople's Liberal Party
NasjonalitetBulgaria[1]
GravlagtSofias sentralgravlund
Medlem avDet bulgarske vitenskapsakademiet
UtmerkelserOrdenen for mot

Stefan Nikolov Stambolov (bulgarsk: Стефан Николов Стамболов) (født 31. januar 1854 i Veliko Tarnovo, død 6. juli 1895 i Sofia) var en bulgarsk politiker som tjenestegjorde som statsminister og regent. Han regnes som en av de viktigste og mest populære «grunnleggerne av det moderne Bulgaria», og er noen ganger referert til som «den bulgarske Bismarck».

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]
En statue av Stefan N. Stambolov i hans fødeby Veliko Turnovo

Stambolov ble født i Veliko Tarnovo. Hans far tok del i «Velchova Zavera»- plottet mot tyrkisk styre i 1835. Hans utdannelse startet i hjembyen, men han studerte senere i presteseminaret i Odessa fra 1870 til 1872. Han gikk inn i Den bulgarske revolusjonerende sentralkomiteen. Etter dødsfallet til grunnleggeren Vassil Levski, ble Stambolov valgt til etterfølger. Han var lederen for den ikke vellykkede oppstanden i Stara Zagora (1875) og den Turnovo-revolusjonære komite i den store oppstanden i april 1876.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Stambolov var involvert i politiske diskusjoner så tidlig som på tiden av det første bulgarske parlamentet, den «grunnleggene forsamlingen» av 1879. Etter 1880 ble han viseformann og senere formann i Narodno Sabranie (det bulgarske parlament). I 1885 hjalp han med å få til unionen av Bulgaria og Øst-Rumelia. 20. august 1886 avsatte Russlandsvennlige offiserer fyrst Aleksander i et statskupp. Stambolov ledet et motkupp den 28. august som fjernet den russiskkontrollerte provisoriske regjering, og overtok stillingen som regent. Russiskfiendtlighet hindret gjeninnsettelsen av Aleksander, som abdiserte 8. september.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.worldatlas.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forgjenger  Statsminister i Bulgaria
1887-1894
Etterfølger


Forgjenger  Herskere av Bulgaria
1886-1887
Etterfølger